Reglene i Uno – offisielle regler enkelt forklart

Uno er et av verdens mest populære kortspill – enkelt å lære, morsomt for både barn og voksne, og med akkurat nok kaos til å holde det spennende. Men få spill skaper like mange krangler ved bordet, og som regel handler de om reglene.

Her går vi gjennom de offisielle reglene i Uno, forklart steg for steg, slik at du kan spille riktig og avgjøre eventuelle uenigheter. Helt til slutt ser vi også på noen vanlige husregler som mange tror er offisielle, men ikke er det.

Hva er Uno?

Uno er et kortspill for to eller flere spillere, der målet er å bli kvitt alle kortene på hånden før motspillerne. Spillet ble oppfunnet av amerikaneren Merle Robbins i 1971 og eies i dag av Mattel.

En vanlig Uno-kortstokk består av 108 kort i fire farger: rød, gul, grønn og blå. I tillegg til nummererte kort finnes det spesialkort som kan snu hele spillet. At spillet er så lett å lære, men samtidig har et taktisk element, er mye av grunnen til at det har blitt så populært. Hva som kjennetegner et godt spill generelt, har vi skrevet mer om i artikkelen om hva som gjør et videospill bra.

Slik kommer du i gang

Bland kortstokken godt og del ut sju kort til hver spiller. Legg resten av kortene i en bunke med forsiden ned på bordet – dette er trekkbunken. Snu det øverste kortet og legg det ved siden av, med forsiden opp. Dette starter kastebunken.

Spilleren til venstre for den som delte ut, begynner, og deretter går turen med klokken – helt til et kort endrer retningen. Hold kortene tett slik at ingen ser hånden din.

Slik spilles Uno

Når det er din tur, legger du ett kort fra hånden din på kastebunken. Kortet må passe med det øverste kortet, enten på farge, tall eller symbol. Ligger det for eksempel en rød 7-er øverst, kan du legge et hvilket som helst rødt kort, et hvilket som helst 7-tall, eller et villkort.

Har du ikke et kort som passer, trekker du ett kort fra trekkbunken. Passer dette kortet, kan du legge det med en gang. Hvis ikke, går turen videre til neste spiller. Du kan bare legge ett kort per tur.

Spesialkortene

Spesialkortene er det som gjør Uno spennende. Tabellen under viser hva hvert kort gjør, og hvor mange poeng det er verdt ved poengtelling.

Fargede spesialkort passer på samme farge eller på samme type kort. Et grønt «hopp over»-kort kan for eksempel legges på et hvilket som helst grønt kort, eller på et annet «hopp over»-kort uansett farge.

Villkortet kan legges når som helst, og du velger da hvilken farge spillet skal fortsette i. Villkort «+4» har en egen begrensning: etter de offisielle reglene kan du bare legge det dersom du ikke har noe kort i den fargen som ligger øverst. Legger noen et «+4», kan neste spiller utfordre bruken hvis de mistenker regelbrudd.

Å si «Uno»

Dette er kanskje den viktigste regelen, og den som oftest glemmes. Når du har ett kort igjen på hånden, må du rope «Uno». Blir du tatt for å ikke ha sagt det før nesten spiller tar sin tur, må du trekke to kort i straff.

Husk at du må si «Uno» på nytt hver gang du er nede i ett kort, for eksempel dersom du har måttet trekke kort underveis.

Poeng og hvordan man vinner

En runde er over når en spiller har lagt ned sitt siste kort. Den spilleren vinner runden og får poeng basert på kortene motspillerne fortsatt sitter med. Poengverdiene står i tabellen over: nummererte kort teller pålydende verdi, mens spesial- og villkort teller mer.

Man spiller vanligvis flere runder, og den første som når 500 poeng, vinner spillet. Vil dere ha et kortere spill, kan dere også avtale å spille bare én runde. Uno er nettopp en av de tidløse klassikerne det er verdt å ta fram igjen og igjen, noe vi har skrevet mer om i artikkelen om spill som er verdt å spille om igjen.

Offisielle regler vs. husregler

Mye av forvirringen rundt Uno kommer av at svært utbredte husregler ofte blandes sammen med de offisielle reglene. Her er noen av de vanligste husreglene som ikke er offisielle:

Å «stable» trekkekort, altså å svare på et «+2» med et nytt «+2», er ikke tillatt etter de offisielle reglene – Mattel har selv bekreftet dette – men det er en svært vanlig husregel. Det samme gjelder «7-0»-regelen, der sjuere og nuller bytter hender, «jump-in», der man kan legge et identisk kort utenfor tur, og regelen om å trekke helt til man får et kort som passer.

Ingen av disse er gale å bruke, så lenge alle ved bordet er enige på forhånd. Uno er et spill som passer for mange ulike spillere og anledninger, noe vi ser nærmere på i artikkelen om ulike spill til ulike spillere.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange kort får hver spiller i Uno?

Hver spiller får sju kort ved start. Resten legges i en trekkbunke, og det øverste kortet snus for å starte kastebunken.

Hva skjer hvis jeg ikke kan legge et kort?

Da trekker du ett kort fra trekkbunken. Passer det kortet, kan du legge det med en gang. Hvis ikke, går turen videre til neste spiller.

Må jeg si «Uno»?

Ja. Når du har ett kort igjen, må du rope «Uno». Blir du tatt for å ikke ha sagt det før neste spiller tar sin tur, må du trekke to kort i straff.

Kan jeg legge et «+2» oppå et annet «+2»?

Ikke etter de offisielle reglene – Mattel har bekreftet at slik «stabling» ikke er tillatt. Det er likevel en svært vanlig husregel som mange spiller med.

Når kan jeg legge et villkort «+4»?

Etter de offisielle reglene kan du bare legge et «+4» dersom du ikke har noe kort i fargen som ligger øverst. Neste spiller kan utfordre bruken hvis de mistenker regelbrudd.

Hvordan vinner man i Uno?

Du vinner en runde ved å bli kvitt alle kortene dine. Da får du poeng for kortene motspillerne sitter igjen med. Den første som når 500 poeng over flere runder, vinner spillet.

Hvor mange kan spille Uno?

Uno spilles av to eller flere spillere, og passer godt for både små og store grupper, for familie og venner i alle aldre.