Videospill blir ofte omtalt ut fra mulige ulemper, men forskning peker også på reelle fordeler. Studier har knyttet spilling til blant annet raskere reaksjoner, bedre øye- og håndkoordinasjon og økt mental fleksibilitet.
Denne artikkelen ser på hva forskningen faktisk viser om de kognitive fordelene ved videospill, og like viktig: hvilke forbehold man bør ta. For fordelene er reelle, men de avhenger av spilltype og bør ikke overdrives.
Hva forskningen sier om videospill og kognisjon
Det er gjort mange studier på hvordan videospill påvirker oss, særlig unge. Bildet er nyansert: enkelte typer spill ser ut til å styrke bestemte kognitive ferdigheter, mens effekten på andre områder er mer usikker.
Særlig actionspill og strategispill er studert, fordi de stiller store krav til oppmerksomhet, hurtighet og beslutninger. Det er verdt å merke seg at mye av forskningen handler om spesifikke ferdigheter, ikke om at spilling gjør deg «smartere» generelt.
Raskere reaksjoner og bedre koordinasjon
En av de mest robuste funnene er at actionspill kan bedre visuell oppmerksomhet og hastigheten på hvordan vi bearbeider synsinntrykk. Erfarne actionspillere har i studier vist raskere reaksjonstid uten at det går ut over presisjonen.
Mange spill belønner nettopp kjapp og presis håndtering, og trener dermed øye- og håndkoordinasjon. Denne typen ferdigheter har verdi ikke bare i spill, men også i en rekke idretter og yrker. Hva som ellers kjennetegner et godt spill, har vi skrevet om i artikkelen om hva som gjør et videospill bra.
Bedre krisehåndtering og mental fleksibilitet
Det er særlig her sanntidsstrategispill kommer inn. I spill som StarCraft skjer det mye samtidig: du må forsvare basen din, styre enheter med ulike styrker og svakheter, og skaffe ressurser, alt mens en motstander presser deg.
Å håndtere slike situasjoner tvinger deg til å vurdere prioriteringer og handle raskt. En kjent studie fant at nettopp trening på sanntidsstrategi kan øke det forskerne kaller kognitiv fleksibilitet, altså evnen til raskt å skifte mellom oppgaver og informasjonskilder. Det er denne evnen «krisehåndtering» først og fremst handler om her. Tabellen under oppsummerer ferdighetene.
| Ferdighet | Hva det innebærer | Typisk spilltype |
|---|---|---|
| Reaksjonsevne | Raskere bearbeiding av synsinntrykk | Actionspill |
| Øye- og håndkoordinasjon | Presise bevegelser og sikting | Actionspill |
| Mental fleksibilitet | Raskt skifte mellom oppgaver og prioritere | Sanntidsstrategi |
| Problemløsing | Planlegge og finne løsninger | Strategi- og puslespill |
| Romlig forståelse | Orientere seg i og manipulere rom | 3D- og plattformspill |
Andre mulige fordeler
Utover dette har forskning knyttet spilling til blant annet bedre problemløsing og romlig forståelse. For mange, særlig unge, er spill dessuten en sosial arena som kan bidra til fellesskap og tilhørighet.
Ulike spill trener ulike ferdigheter og passer ulike mennesker, noe vi ser nærmere på i artikkelen om ulike spill til ulike spillere. Konkurransespill og esport er et godt eksempel på spill som stiller høye krav til både hurtighet og samarbeid, som vi har skrevet om i artikkelen om de største esport-spillene.
Viktige forbehold
Selv om funnene er lovende, er de ikke endelige. Et sentralt spørsmål er hvor godt ferdighetene overføres til situasjoner utenfor spillet, og her er forskerne mer forsiktige.
Effekten avhenger dessuten av hvilket spill det er, og hvor mye man spiller. Noen studier har også metodiske svakheter, for eksempel at de sammenligner spillere og ikke-spillere uten å ta høyde for andre forskjeller. Konklusjonen er derfor at videospill kan styrke bestemte ferdigheter, men at det ikke er noen mirakelkur for hjernen.
Balanse er nøkkelen
Som med det meste handler det om balanse. Fordelene kommer best til sin rett når spillingen er en av flere aktiviteter i hverdagen, ikke den eneste. For mye skjermtid har sine egne ulemper, og Verdens helseorganisasjon har anerkjent spillelidelse som en diagnose i tilfeller der spillingen går alvorlig ut over livet ellers.
Husk derfor å variere med andre aktiviteter, ta pauser og strekke på kroppen innimellom.
- Varier: la spilling være én av flere aktiviteter i hverdagen.
- Ta pauser: reis deg, strekk på kroppen og hvil øynene innimellom.
- Velg bevisst: ulike spill trener ulike ferdigheter.
- Sett grenser: hold spilletiden på et nivå som ikke går ut over søvn, skole eller jobb.
- Vær sosial: spill gjerne sammen med andre for det sosiale utbyttet.
Ofte stilte spørsmål
Kan videospill gi bedre reaksjonsevne?
Ja, forskning tyder på det. Særlig erfarne actionspillere har vist raskere reaksjonstid og bedre visuell oppmerksomhet, uten at presisjonen svekkes. Effekten avhenger av spilltype.
Hva menes med at videospill øker krisehåndteringsevnen?
Det handler først og fremst om kognitiv fleksibilitet, altså evnen til raskt å skifte mellom oppgaver og prioritere under press. Sanntidsstrategispill som StarCraft er særlig knyttet til dette i forskningen.
Gjør videospill deg smartere?
Ikke generelt. Forskningen peker på forbedringer i bestemte ferdigheter, som oppmerksomhet, reaksjon og mental fleksibilitet, ikke på at spilling gjør deg smartere på tvers av alt.
Hvilke spill gir størst kognitivt utbytte?
Actionspill er knyttet til raskere reaksjoner og oppmerksomhet, mens sanntidsstrategispill er knyttet til mental fleksibilitet. Hvilket utbytte man får, avhenger av spillet og hvordan det spilles.
Er fordelene ved videospill sikkert bevist?
Funnene er lovende, men ikke endelige. Særlig er det usikkert hvor godt ferdighetene overføres til situasjoner utenfor spillet. Forskningen har også noen metodiske svakheter.
Hvor mye bør man spille?
Det finnes ikke ett fasitsvar, men balanse er viktig. Spilling bør være én av flere aktiviteter, og for mye skjermtid har egne ulemper. Ta pauser og varier hverdagen.